Eidsbugarden til Filefjell
Som en forlengelse av turen min langs Bygdin fortsatte jeg videre i retning Filefjell, etter å ha tilbrakt en natt ved Eidsbugarden.
Målet var å gå til DNT-hytta Skarvheim ved Breistølen, overfor Hemsedal. Klarte jeg det ville jeg ha knyttet mine turer fra Finse og nordover sammen med mine turer i Jotunheimen og Langsua.
Jeg klarte imidlertid ikke det på denne turen: Grunnet farevarsel for flom og styrtregn endte jeg opp ved Kyrkjestølen og deretter Tyinkrysset. Den resterende biten sparte jeg til en drøy måned senere.
Denne delen var rett i overkant av 40 km: 20 km fra Eidsbugarden til Torolmen nedenfor Tyinosen, 12 km videere til Kyrkjestølen og til slutt 8 km til Tyinkrysset.
Langs Tyin
Jeg startet fra Eidsbugarden klokken 11 på formiddagen, etter en litt rolig formiddag i sola. De første kilometerne gikk langs veien til Tyinholmen, før jeg tok av og fulgte en anleggsvei videre i retning Koldedalen.
Dagens første høydepunkt var da jeg innså at jeg stod på det høyeste punktet mellom Bygdin og Tyin. Vannet i Bygdin renner østover og ut ved Fredrikstad, mens vannet i Tyin renner vest og ut ved Årdalstangen.
Det var artig å tenke på at jeg kunne ta en tissepause der og se hviken vei det ville renne. Skulle jeg pisse på Vestlandet eller Østlandet? Men jeg dreit i det og gikk videre.
I nordenden av Tyin kom jeg over et fantastisk flott fossefall og et naturlig basseng med relativt flat steinbunn og en halv meters dybde. Selvsagt iskaldt vann, men det så forfriskende ut.
Videre langs vestsiden av Tyin var det veldig bløtt denne sommeren. Jeg gikk nøyaktig samme strekning i juli 2017, men i år var vannstanden mye høyere. Der jeg tidligere kunne hoppe fra stein til stein langs vannet flere steder, måtte jeg nå vasse i vasstrukne myrer.
Jeg antar at høyspentmastene langs Tyin ikke alltid står såpass langt ute i vannet som det de gjorde nå.
Halv åtte på kvelden nådde jeg demningen ved Tyinosen, samme sted som jeg avsluttet turen min i 2017. Jeg var litt i tvil om hvor jeg skulle slå opp teltet, da det er mye hytter rundt på området. Jeg konkluderte med at jeg var så godt i gang, så jeg fortsatte videre i retning Slettningsbu.
Først gikk turen langs selve riksveien i solnedgang, deretter tok jeg av og gikk oppover lia gjennom hyttefeltet ved Torolmen. Etter drøyt 2 kilometer var det slutt på både vei og hytter, og jeg gikk... tja, kanskje 150 meter videre før jeg slo leir. Akkurat langt nok unna nærmeste hytte.
Kveldens teltplass var perfekt, men for første gang på lenge ble jeg plaget av mygg. Som regel er det for kaldt eller for mye vind til at det er noe problem på fjellturene mine.
Slettningsbu og Kyrkjestølane
Neste dag startet jeg tidlig og var pakket og klar allerede halv ni på morgenen. Med bare rundt en time rolig gange før Slettningsbu, droppet jeg frokost før avreise, og tok heller sikte på en lengre pause ved DNT-hytta.
Været var fantastisk. Det føltes som om det var 30 grader, men gradestokken på Slettningsbu viste beskjedne 14 grader i skyggen.
Jeg tilbrakte nærmere 3 timer ved Øvre Årdalsvatnet og Slettningsbu denne formiddagen. En bedre frokost ble tilberedt, og jeg tok meg til og med bryderiet med å lage meg en varm kopp te.
Da dette var dag 4 på tur, og jeg potensielt hadde 2 dager til foran meg, benyttet jeg anledningen til en aldri så liten kroppsvask. Friskt! Diverse ullundertøy fikk seg også en liten skyll.
Videre denne dagen gikk jeg over Slettningseggen og ned til Slettningen. Og jeg klarte selvfølgelig ikke å la være å lage litt moro med kamera på tur:
Siste rest av min klassiske turmat ble inntatt på ettermiddagen. Ferdig oppskåret brød og mørpølse. Heretter måtte det bli havgregrøt og tortillalefser til frokost og lunsj.
Utpå ettermiddagen fikk jeg mobildekning igjen og sjekket værvarselet. Farevarsel fra Yr meldte om regn hele neste dag. Mye regn. Jeg skulle egentlig ned til E16 over Filefjell og så ta fatt på neste fjell. Men når det meldes voldsomme mengder med regn frister det ikke veldig, særlig ikke med tanke på hvordan definisjonen av styrtregn og flom har utviklet seg de siste årene. Det som kan være en enkel bekk å vade over den ene dagen, kan plutselig være en stri elv med vann til knærne den neste.
Jeg sjekket derfor mulighetene for buss hjem fra Kyrkjestølen. Og jeg skjønte raskt at jeg med knappest mulig margin (en snau time) ikke ville rekke dagens siste buss.
Klokka seks på kvelden var jeg nede ved Sankt Thomaskirken og E16. Jeg tok en pust i bakken, og kjøpte en en kald Pepsi og en is på Kyrkjestølen B&B.
Etter nærmere en time ved Kyrkjestølen konkluderte jeg med at jeg ville gå i retning Tyinkrysset, rundt 8 kilometer lenger øst. Jeg var egentlig uten noen plan, annet enn at jeg skulle ta en buss hjemover neste morgen.
Jeg ankom Tyinkrysset klokka 21 på kvelden og sjekket muligheten for overnatting på de stedene som var å oppdrive. Men alle var enten fullbooket, eller de var ikke lystne på en fjellvandrer. Jeg fikk i alle fall følelsen av at klientellet på disse stedene ikke var der for friluftslivets enkle gleder, men mer for fest og moro.
På det ene stedet ble jeg nærmest kastet ut, da jeg gikk inn den åpne ytterdøra og ble møtt i lobbyen av en fyr som slo ut med armene og husjet meg vekk med ordene «Hey, hey, hey, Mister! Her er det stengt!»
Men jeg fant meg i det minste et sted jeg fikk kjøpt meg en kald Solo.
Enden på regla ble for at jeg la meg til i et skogholt under åpen himmel, men det var så tett av mygg at jeg ikke ble liggende der stort lenge.
Deretter gikk jeg videre og la meg til på en kolle rett bak Coop, med utsikt mot både sentrum og E16.
Jeg sov utrolig godt hele natta, med unntak av da det kom en melkebil fra Tine passerende med fulle fjernlys og blendet meg. Bortsett fra det kunne jeg melde om svært lite trafikk natt til lørdag i begynnelsen av august.
Klokka åtte tok jeg bussen fra Tyinkrysset, og nok en fantastisk tur var unnagjort. Fire overnattinger og rundt 80 km fra Bygdin til Tyinkrysset, via Torfinnsbu, Fondsbu, Slettningsbu og Kyrkjestølen.