Finnemarka diagonalt
Diagonalt? Hvorfor diagonalt, spør du kanskje deg selv?
Jo, jeg hadde nemlig gått Finnemarka på langs og Finnemarka på tvers tidligere, så jeg måtte i mitt stille sinn kalle denne turen for noe også. Og den var langt fra på langs, og ikke helt på tvers, så da ble det diagonalt.
Jeg hadde et par dager for meg selv i begynnelsen av juni 2021, mens kone og barn var bortreist, og grublet på hvor jeg kunne dra på tur. Jeg kikket gjennom flere mulige turer på ut.no, og fant ut at jeg ville kombinere tre ulike turer som til sammen ville bli én lang tur. Diagonalt gjennom Finnemarka, fra Geithus til Frogner kirke i Lier.
Jeg pakket sekken for en lett overnatting (sovepose og liggeunderlag, ikke telt), men var usikker på om jeg ville overnatte eller bare pløye gjennom hele turen på én dag.
Fra Geithus til Svarvestolen via Gamle Finnevei:
Merket sommerrute, krevende, 6,3 km / 5 timer
Tur på UT.no
Fra Svarvestolen til Eiksetra:
Merket sommerrute, middels, 13,0 km / 4 timer
Tur på UT.no
Fra Eiksetra til Undersrud:
Ikke merket (men skiltet), 6,7 km / 2 timer
Tur på UT.no
Anmarsj
Dagens første utfordring ble å komme seg til Geithus med kollektivtrafikk. Planen var å ta toget fra Lier til Drammen, og så ta buss til Geithus. Det er hyppige togavganger mellom Lier og Drammen, mens det bare gikk buss hver 2. time til Geithus denne lørdagen.
Jeg pakket sekken hjemme i Linneslia og måtte løpe ned bakkene for å rekke toget. Vanligvis har jeg god tid når jeg går til toget om morgenen, men når man skal pakke en stor sekk dukker det alltid opp små tidstyver.
Denne turen ville innebære en del vandring langs grusveier, så jeg tok på noen lette joggesko og pakket fjellstøvlene på toppen av sekken. Men da jeg var nesten framme på stasjonen merket jeg at det falt ut en støvel. Søren! Jeg tok den opp og skulle feste den på sekken igjen. Da oppdaget jeg at jeg også manglet den andre støvelen!
Jeg måtte slukøret vandre oppover bakkene igjen, og jammen lå støvelen der i en grøft. Nå hadde jeg begge støvlene, men mistet toget.
En halvtime senere avreise fra Lier resulterte i at jeg ikke rakk bussen videre til Geithus, så hele turen ble forsinket 2 timer. Og jeg fikk halvannen time å slå i hjel i Drammen sentrum. Hva er det man sier? En time i Drammen og de greiene der?
Dette var midt i koronatiden, så jeg måtte pent finne meg i å sitte på stekende varm buss med munnbund den timen bussturen tok.
Da klokka var tre på ettermiddagen gikk jeg av bussen ved YX Geithus og gikk først 600 meter langs Heggenveien, før jeg tok av til høyre og begynte på grusveiene opp og inn i Finnemarka.
Motbakker
Etter rundt 1,5 km tok jeg av fra grusveien og begynte å følge en sti. Men her må jeg ha bommet kraftig på stivalget og tatt av litt for tidlig, og mest sannsynlig fulgt en gammel krøttersti. For etter en stund endte jeg opp i noe som var langt unna en godt tråkket opp sti for tobeinte.
Da jeg omsider kom inn på den riktige stien klarte jeg å følge den feil vei et lite stykke, før jeg innså bommerten der også.
Det var mye stigning som møtte meg på denne delen av turen. Det er nok ikke tilfeldig at nettopp Vikersundbakken ligger i den samme åssiden.
Men med stigning kommer utsikt:
Når terrenget flatet ut på rundt 500 meter måtte jeg krysse noen våtere partier, og da hadde jeg for første gang problemer med at fjellstøvlene mine trakk vann. Det la en liten demper på humøret der og da, men det viste seg i ettertid at jeg fikk løst en del med å sylte inn sømmene med mer voks.
Vel framme ved Svarvestolen, DNT sin turisthytte, ble det tid for en matpause. Til en forandring hadde jeg med meg kokte egg. Standard matpakke på slike turer pleier å være bare tørre brødskiver.
Grusvei og vindfall
Etter Svarvestolen var det en ganske begivenhetsløs vandring som ventet meg. Mange kilometer og mange timer. På grusvei.
Jeg priset meg lykkelig over at jeg hadde pakket med joggesko!
Med unntak av et bittelite stykke ved Dammen, utløpet av Glitre, var det 8-9 km på grusvei frem til Lelangsplassen.
Da jeg kom til Lelangen måtte jeg frem med fjellstøvlene igjen. På Lelangsplassen var det folksomt, og langs Lelangen var det flere som hadde slått seg til ro for kvelden med hengekøyer og bål.
Men allerede ved enden av Lelangen var det helt plutselig områder som var ekstremt hardt rammet av vindfall og toppbrekk. Flere steder var det utfordrende bare å komme seg frem uten å måtte gå utenom den oppmerkede stien.
En annen utfordring var at det begynte å bli sent på kvelden. Da jeg var ved enden av Lelangen var klokka allerede 21.45 på kvelden. Men jeg hadde kommet i gang sent denne dagen, og det var lenge lyst. Så til tross for at jeg hadde med både sovepose og liggeunderlag ville jeg heller fortsette utover natta.
Siste etappe
Klokka 22.30 på kvelden hadde jeg turens siste lengre stopp. Da var jeg fremme ved Eiksetra. Her ble det også tid for litt skift og en tur på WC. Jeg måtte også innse at det begynte å bli mørkt, så jeg måtte gjøre klar hodelykta.
Jeg var fortsatt innstilt på å gå videre utover natta.
Jeg har alltid synes det å gå på tur i mørket krydrer opplevelsen litt ekstra. Alle lydene forandrer seg, det vanlige fuglekvitteret forsvinner og nye ukjente lyder dukker opp. Og omgivelsene rundt deg får noen nye fargenyanser. (Med mindre det er november og ingen måne, da er alt bare svart.)
Først da jeg så på kartet i ettertid gikk det opp for meg hvor nærme jeg faktisk var utsiktspunktet på Storsteinsfjell denne natta, og sett i lys av det tenker jeg at jeg heller burde lagt meg til i soveposend der og våknet til en fantastisk utsikt.
Taxi
Jeg kom meg til slutt ned til parkeringen ved Undersrud, og gikk de siste 2 kilometerne ned til Frogner kirke.
Da jeg kom dit var jeg faktisk såpass lat at jeg ringte etter en taxi klokka halv to på natta for å bli kjørt den siste biten hjem. Jeg kunne ha gått 7,5 kilometer langs veien (på hard asfalt), men det fristet ikke mye.
Taxisjåføren, med sin utenlandske bakgrunn, syntes nok jeg var en pussig skrue som skulle bli hentet ved Frogner kirke natt til søndag, svett, jævlig og vaklende på stive bein. Jeg fortalte at jeg hadde tatt bussen til Geithus og gått til Frogner kirke gjennom skauen.
Han hadde to spørsmål til meg:
- Hvorfor gjorde du det?
- Og hvorfor går du ikke resten?
Det første spørsmålet har jeg ikke noe godt svar på. Det er jo liksom det som er greia med å gå på tur?
Det andre spørsmålet? Hold kjeft! Jeg har gått 55 000 skritt på 10,5 timer!