Skarvheimen

Bakgrunn og forberedelser
Dag 1: Drammen til Finse
Dag 2: Finse forbi Geiterygghytta til Råsdalen
Dag 3: Råsdalen til Gjerdesbergi
Dag 4: Værfast på Iungsdalshytta
Dag 5: Iungsdalshytta til Bjordalsbu
Dag 6: Bjordalsbu til Skarvheim

Dag 5: Iungsdalshytta til Bjordalsbu

Spenningen var stor neste morgen. Jeg kikket ut vinduet, og det så lovende ut. Klokken 8 hadde vertskapet klart et nytt værvarsel til meg. Det var ikke veldig lovende, fortsatt meldt tåke, stiv kuling og 24 m/s i kastene på Bjordalsbu. Men jeg var lite lysten på enda en hviledag, og hev i meg frokosten og la i vei klokka 9.

Turen fra hytta og opp Fødalen bød på både flott vær og et fantastisk landskap.

Været ble gradvis verre i høyden, og da jeg passerte Helvetet (ja, det heter det) var det offisielt dårlig vær. Det var også her det gikk fra å være vekselvis steinur og sti, til å bare være steinur resten av veien.

Været ble gradvis verre jo lenger opp i høyden jeg kom, og da jeg passerte Helvetet var helvete løs

På en liten og stormfull høyde hadde jeg plutselig mobildekning, så jeg benyttet anledningen til en halvtimes pause for å oppdatere meg på værvarsel og pleie kontakt med omverden for første gang på over to døgn. Mobildekningen forsvant like raskt som den kom da jeg gikk videre.

Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at dette var en av de tøffere dagene jeg hatt på tur. Vinden var ubarmhjertig, selv om det stort sett var medvind. Men det var ganske mange høydemeter som måtte forseres denne dagen, både opp og ned utallige ganger.

På det høyeste var jeg over 1700 m.o.h., og der lå tåka så tett at jeg knapt nok kunne skimte én varde fremover av gangen

Og jo høyere opp jeg kom, jo tettere ble tåken. Og regnet gjorde at steinene dekket med kartlav ble lynende glatte.

Først klokka 17.30 var jeg framme ved Bjordalsbu. Jeg tok en liten runde rundt bygningene, da jeg plutselig møtte tre norsk-polske damer som kom fra motsatt retning. De hadde gått fra Sulebu samme dag, noe som i så fall betyr imponerende 32 km tilbakelagt.

De var ikke så snakkesalige (og enkelte kunne verken norsk eller engelsk), så jeg fant ut at de kunne ta hovedhytta, mens jeg tok annekset. Jeg hadde egentlig bestemt meg for det allerede før de kom, da jeg ville få utedo i samme bygning, fremfor å måtte gå de 15 meterne i uværet.

Jeg pakket meg ut i annekset, men da jeg skulle tenne opp i vedovnen oppdaget jeg at det verken var opptenningsved, papir, opptenningsbriketter eller lignende i hus. Jeg orket ikke tanken på å trekke på meg alt av yttertøy igjen for å hente dette i hovedhytta, så det ble til at jeg tilbragte kvelden i en hytte som holdt 5 grader.

Etter å hørt gjennom 2-3 podkaster som jeg hadde lastet ned på forhånd ble det tidlig kvelden på meg. Det er ikke stort annet å ta seg til i en liten bu midt i en storm.