Etter å ha gått milevis både nord og sør for fjellområdet hvor Sulebu befinner seg, manglet jeg et område på 26 kilometer for å «koble» disse to områdene med hverandre.
Ved å tilbakelegge disse få kilometerne ville jeg ha gått 360 sammenhengende kilometer i fjellet, fra Sognefjellshytta i nord, Svarthamar og Langsua i vest og Finse i sør. Riktignok over flere sesonger.
Planen var opprinnelig å gå denne delen en måned tidligere som en forlengelse av turen langs Bygdin og fra Eidsbugarden til Filefjell. Men dårlig vær satte en stopper for det.
Fredag
Første etappe av turen var ekspressbuss fra Sandvika til DNT-hytta Skarvheim, med et lengre stopp på Gol skysstasjon.Jeg startet turen fra Rv52 først nærmere halv ni på kvelden. Etter rundt 2 kilometer og 200 høydemeter med hodelykt ble teltet slått opp i tussmørket.Melkeveien sett fra soveposen fredag kveld, etter at sesongpremieren av «Nytt på nytt» var konsumert på mobilskjermen.
Lørdag
Det er alltid spennende å se hvordan terrenget ser ut neste morgen når man har slått opp teltet i mørket.Jeg sverger til stormkjøkken og rødsprit på langtur, da det aldri slår feil og byr på tekniske problemer. Men på denne korte turen testet jeg en gassbrenneren Pocket Rocket 2 fra MSR. Ikke like lydløst som spritbrenneren, men desto mer effektivt.
Hoppende fra stein til stein i Suleskaret, vandret tankene til steinhelvetet i området rundt Bjordalsbu året før. Uff! Her er Suletinden (1780 moh) til venstre og Sulefjellet (1809 moh) til høyre, med Suleskaret i midten.Noen hundre meter før DNT-hytta Sulebu fant jeg en fin høyde med god utsikt, hvor dagens middag ble tilberedt. Real Turmat. God timing med tanke på å fylle opp med vann ved Sulebu.Det ble merkbart tidligere mørkt nå i september, enn da jeg gikk i samme område en drøy måned tidligere. Allerede klokken halv sju på kvelden var skyggene lange og jeg kunne se min egen silhuett slå følge ved min side.Jeg hadde store problemer med å finne en teltplass hvor det var nok feste for teltpluggene, men endte til slutt opp med en halvveis OK plass.
Søndag
Neste morgen våknet jeg til tett tåke. Høsten lå i lufta.
Jeg hadde god tid denne siste dagen, og hadde flere pauser hvor jeg satt og leste på Kindle om et mytteri på 1700-tallet. Og da passet det perfekt å sette opp kamera for å fange noen timelapse-sekvenser som kunned dokumentere dagens skiftende vær.
Det var bare begynnelsen av september, men jeg følte virkelig at dette var slutten på tursesongen i høyfjellet. Og ganske riktig, bare noen få dager senere kom snøen.Den siste delen av denne helgeturen gikk langs Pilegrimsvegen i Valdres, en 160 km lang rute som ender ved Kyrkjestølen.
Turen min endte ved Kyrkjestølen, samme sted hvor jeg avsluttet forrige tur en måned tidligere. Kan anbefale en spekepizza her!
Jeg var endelig i mål med «connecting the dots», fra Finse i sør til Sognefjellet i nord.