Timelapse med flere hundre tusen bilder?
Denne gangen begynner jeg med resultatet først, og så bakgrunn og fremgangsmåte til slutt:
Hva er timelapse?
Timelapse, eller kanskje mer korrekt time-lapse, går ut på at man setter sammen mange bilder til en video, noe som gir inntrykk av at videoen spilles av i veldig fort film.
Eksempler på bruk av timelapse er for eksempel å vise hvordan skyene beveger seg på himmelen, hvordan årstidene forandrer landskapet eller hvordan utviklingen i et byggeprosjekt utarter seg.
Mine første timelapse-forsøk
Jeg begynte først å eksperimentere med dette høsten 2009. Da hadde jeg et Nikon D40x kamera, som ikke har innebygget støtte for å ta bilder i intervaller. Løsningen ble et eget tilleggsprogram fra Nikon, som gjorde at jeg kunne styre fotograferingen fra en PC. Så da var det bare å sette opp kameraet, koble til en laptop med USB-kabel og starte fotograferingen.
Først forsøkte jeg med en solnedgang som motiv. Det var veldig moro de første timene, men så ble det mørkt, og da slo blitzen seg på og alt ble totalt ubrukelig.
Så regel nummer én for timelapse fotografering er: Slå av alle former for automatikk i kameraet! Både blitz, autofokus, hvitbalanse og alt annet du måtte ha av automatikk. For når motivet endrer seg, for eksempel ved at solen går bak en sky, så ønsker du ikke at kameraet skal kompensere for dette og forsøke å gjøre bildet lysere. Da ender du med en stadig «blinkende» video som ikke gir noe mykt og sammenhengende bilde.
Deretter skulle jeg ta bilde av årets lengste dag, vintersolverv. Dette var altså i desember, og gradestokken var nede på rundt 10 minusgrader. Kameraet stod ute, PC-en stod inne. Jeg satte i gang fotograferingen før jeg dro på jobb, og på kvelden småløp jeg hjem for å sjekke resultatet. Og resultatet var, selvfølgelig, at batteriet var flatt grunnet kulden. Det var kanskje forventet, men ganske irriterende at jeg knapt nok fikk med meg soloppgangen.
Jeg gjorde et forsøk nyttårsaften 2009. Alt var rigget og klart og det var strålende vær som ville la meg ta fantastiske bilder av nyttårsrakettene. Men klokken 23.59 kom tåken sigende inn over oss, og alt ble helt grått.
Nytt Nikon-kamera
Så i januar 2011 kjøpte jeg meg et Nikon D7000 kamera. Her var det innebygget funksjonalitet for opptak i intervaller, akkurat det jeg var ute etter.
Jeg fikk tatt noen fantastiske timelapse-videoer fra verandaen der jeg bodde, men det strakk seg bare over noen få timer om gangen. Det var blant annet begrenset hvor lenge batteriet i kameraet ville vare (noe jeg kunne ha løst med eget strømadapter).
Hva med webkamera?
Jeg hadde allerede et webkamera liggende fra et tidligere prosjekt (live overføring fra Liernetts stand på arrangementet Lierdagene). Webkameraet, Microsoft LifeCam HD-5000, var beregnet for innendørs bruk og kostet meg rundt 300 kroner. Tilkoblingen var USB, og det var i det store og hele veldig lite avansert funksjonalitet.
Kunne dette enkle webkameraet brukes til timelapse? Og kunne det tåle å stå utendørs? Det var bare en måte å finne det ut på!
I slutten av august 2011 stripset jeg fast kameraet i et hjørne av verandaen, skjøtet sammen flere USB-kabler og isolerte skjøtene med gaffa-teip. USB-kablene gikk i dørsprekken på verandadøra, og rett innenfor hadde jeg en gammel laptop liggende under sofaen.
Jeg hadde ikke bare timelapse i tankene da jeg startet dette prosjektet, men jeg ville også ha muligheten for å sjekke for eksempel været hjemme i Lier fra hvor jeg enn måtte befinne meg. Så jeg måtte ha støtte for opplasting til FTP-server.
Løsningen for FTP-støtte var programmet TinCam. Jeg satte opp kameraet til å ta et nytt bilde hvert 60. sekund, og deretter laste opp bildet til en FTP-server.
TinCam kunne bare ha 100 bilder på FTP-området om gangen, og de var navngitt som Image00.jpg, Image01.jpg osv. helt opp til Image99.jpg. Så for å arkivere bildene og gi de et bedre filnavn satte jeg opp en cron jobb som ble kjørt hver time. Alle bildene ble kopiert over til en mer langsiktig lagringsplass, plassert i en egen mappe per uke og navngitt ÅÅÅÅ_MM_DD_TTMM.jpg, for eksempel 2012_04_08_2339.jpg i mappen uke15_2012.
Webkameraet skulle i teorien ha mulighet for å ta bilder i større oppløsning, men det var kun med oppløsningen 640x480 jeg fikk kameraet til å fungere med TinCam uten at det krasjet etter kort tid.
Syyykt lang video
Jeg hadde noe nedetid i enkelte perioder, uvisst av hvilke årsaker, men sannsynligvis hadde det en sammenheng med at kameraet ikke var beregnet for 20 minusgrader på vinteren og PC-en under sofaen ikke var egnet for kontinuerlig drift. Men sett bort fra nedetidene var det snakk om 10 080 nye bilder hver uke.
I mars 2012 hadde jeg over et halvt år dokumentert minutt for minutt. Rundt 260 000 bilder. Planen var å lage en timelapse video når det hadde gått et helt år, men jeg ble litt utålmodig.
Men det er et stort problem når man skal lage timelapse med 260 000 enkeltbilder: Det blir en veldig lang video!
En video har gjerne en framerate på 24 bilder per sekund, og 260 000 bilder ville da gitt en video som er 10 950 sekunder lang, eller over 3 timer. Hvem gidder vel å se på en slik video som varer i over 3 timer?
Et utvalg
Nei, jeg måtte nok ta for meg et utvalg av bildene for videre bearbeiding. Jeg forsøkte først løsninger som å ta hvert 30. bilde og slikt, noe som ville gitt en mye kortere video. Men da ville det skifte mellom dag og natt, eller lyst og mørkt, relativt ofte. Og utsikten på natta var av liten interesse.
Løsningen jeg kom opp med var til slutt å ta kun de bildene som var tatt hver hele time, og samtidig luke ut alle bilder som ikke var tatt i dagslys.
Jeg satte opp et PHP-script som loopet gjennom alle bildene, og for hvert bilde sjekket om tidspunktet var mellom soloppgang og solnedgang. Jeg brukte PHP-funksjonene date_sunrise() og date_sunset(), med riktige koordinater og dato som input.
Når det gjaldt videre bruk av bildene gjorde jeg det enkelt: Var bildet tatt mellom soloppgang og solnedgang viste jeg det på en helt enkel HTML-side (generert med nevnte PHP-script). Og så var det bare å laste HTML-siden med alle bildene i nettleseren og velge «Lagre som ...», slik at jeg fikk alle bildene lagret i en enkel operasjon.
Nå hadde jeg fått redusert antall bilder til 764.
Jeg satte sammen bildene til en sammehengende video med QuickTime Pro, og resten var egentlig bare standard videoredigering for å gjøre resultatet litt mer presentabelt:
Det hører med til historien at jeg skulle pusse opp sommeren 2012, så da ble jeg nødt til å fjerne hele opplegget med kamera og laptop under sofaen. Så jeg har bilder fra enda noen flere måneder, men de har jeg ikke brukt til noe. Jeg endte til slutt med 371 714 bilder.